Archive for the ‘Uncategorized’ Category
Nguyen Thien Minh practicing his violin at the Barratt Due Institute of Music.
INTERVIEW: From paintbrush to violin bow
At the Friendship Concert for Norway and Vietnam 19 March 2014, a true product of the Transposition program is part of the ensemble from the Barratt Due Institute of Music.
21-year old Minh Thien Nguyen finishes his bachelor degree at the Barratt Due Institute of Music in Oslo this summer. Right before leaving Oslo for his home town Hanoi, he was accepted into the master’s program. Two more years in Oslo lie ahead for this playful violinist who is a natural part of the Barratt Due ensemble.
Familiy cartoon
Unlike many young instrumental talents, Minh was not born into a music family – but certainly a creative one. His mother is a translator, and his father is a painter and director of cartoons:
– My nickname at home means ”paintbrush” in Vietnamese. They wanted me to study drawing and maybe become a painter as well. It’s funny, because the nickname of my younger brother was ”Mi”, as the musikal note E. He’s actually studying multimedia and graphic design, and I, the ”paintbrush”, am studying music. It should really be the other way around, he laughs.
The family even has made art together by all taking part in one of his fathers’ cartoons:
– My mom wrote the storyline, and my father drew the script and had his crew make the movie. I read the script, we decided how the music should be and I created it on my computer. My brother watched everything at the end, pointing out graphic mistakes and scenes with errors. It was so much fun making a cartoon together.
Energetic performance
His parents did give some musical encouragement by buying Minh a toy organ when he was six. He proceed to play the piano in a music school for children. However some of Minh’s professors saw the potential in him as a violinist. He switched instruments and started winning prizes in competitions all around Asia.
When asked about preferred composers, Minh states that he doesn’t, ”simply because I love them all”:
– Mozart’s music is very happy, elegant, sometime funny in a crazy way. Beethoven however, his character changed from time to time, from very classical, close to Mozart to depressed when he became deaf. But if I can choose what to play, I’d like to play something fun, like Bartok, or Grieg. If you ever see my performance you’ll see that I’m on the energetic side of playing, Minh says.
The audience at the concert will be fortunate enough to hear him play both Mozart and Grieg.
A different world
– How did you first get in contact with the Transposition programme?
– Transposition used to have musicians from my Music academy in Vietnam to come to Norway, have masterclasses, and later join Valdres summer festival. 5 years ago I had a chance to come, and later I was invited to come back a few more times.
As soon as he finished high school, he passed the audition to get in at the Barratt Due Institute of Music, which he describes as “the best thing that ever happened to me”.
– Norway is a perfect country for studying simply because you don’t have much to do exept for studying, Minh jokingly states.
– Being from Asia, this is like a whole new life for me. Everything is the opposite: Less activities, less noise, easy to focus. Norwegians are very friendly. I have many friends at school, some very close.
– How do you feel about performing for HRH Crown Prince Haakon and HRH Crown Princess Mette-Marit of Norway?
– To perform for HRH Crown Prince Haakon and HRH Crown Princess Mette-Marit will be a great honor. I’m sure that they’ll enjoy the concert. It will be fun.
Hilsen fra Forsvarsministeren
Hilsen fra Forsvarsminister Espen Barth Eide i forbindelse med Forsvarsministerens Festkonsert.
Only two days away from the Vietnam-premiere of Mahler's 8.
Personal account from Hanoi
Read Transposition’s Artistic Director, Geir Johnson’s personal account from the rehearsals of Mahler’s 8.
(Available in Norwegian only)
Det var nesten ikke til å tro. Man kom inn i en idrettshall, og hørte et kor- og orkesterbrus slå mot en som om det var i en av Europas metropoler. Men det var det ikke. Det var i Hanoi, en hovedstad i den tidligere så definerte 3.verden, i et land som gikk fra å hente verdens solidaritet etter å ha kastet ut amerikanerne i 1975, til å høste verdens forakt fem år senere da landet stanset myrderiene til Pol Potregimet i Kambodsja. Et land på mange måter preget av optimisme, men også av mange års isolasjon fra resten av verden, er i ferd med å gjennomføre et kunstnerisk prosjekt som kanskje markerer at de er på vei til å skape en kunstscene med internasjonale ambisjoner.
Vietnams musikkliv har levet i skyggenes dal gjennom de siste tretti år, i skyggen av den økonomiske suksessen i omkringliggende land som Japan, Sør-Korea, Singapore, Malaysia og Kina. Flere av disse landene har hatt råd til å sende studenter til mange vestlige land, og noen har også importert musikere som løser oppgavene for dem i deres hjemlige konsertsaler. For Vietnam var ikke noe av dette mulig, med en etterkrigsøkonomi uten erstatning fra motparten. Verdenssamfunnet hadde fint lite å tilby vietnamesere i de første tyve år etter fredsslutningen. Men langsomt har landet etablert seg på mange ulike arenaer, politisk, økonomisk, kulturelt. Og nå er det et stort prosjekt som står for tur, en av lakmustestene i europeisk musikktradisjon, Mahlers 8.symfoni, ”De tuseners symfoni”, som skal fremføres i Hanoi lørdag.
Å komme inn i sportshallen i Hanoi torsdag – to dager før konserten – var derfor en stor opplevelse. I sentrum for dette kjempeapparatet på nærmere 700 sangere og musikere står den japanske dirigenten Tetsuji Honna, som har gitt mange år av sitt liv for å utvikle dette orkesteret, og som nå omsider står ved innfrielsen av et stort løfte han ga orkesteret og seg selv for mange år siden: å gjennomføre en fullstendig Mahler-syklus med den 8.symfonien som et høydepunkt under markeringen av byen Hanois 1000-årsjubileum. For her forenes sangere og musikere fra hele Asia og mange europeiske land i denne musikalske hyllesten til menneskehetens forbrødring.
Også syv norske musikere fra Forsvarets Musikk medvirker i denne sammenheng, sammen med alten Anna Einarsson og syv andre solister, og bidrar til å gjøre dette til en stor kunstnerisk opplevelse – langt fra de europeiske metropoler – men kanskje nettopp derfor så viktig. For det peker på hvordan forholdet mellom sentrum og periferi er i ferd med å endres, også i kunstens verden. Og utrolig nok skjer det med en europeisk stemme som veiviser.
GEIR JOHNSON
